November? La oss heller prate om oktober!

November? La oss heller prate om oktober!

– Hva ønsker du deg i bursdagspresang? spurte yngstedatteren Siri mens vi krabbet opp den bratte åssiden på vei mot en uutforsket liten mini-villmark, bare en snau mil hjemmefra.

– Øh, vet ikke, svarte jeg. Og det var helt sant. Jeg har nådd den alderen, der du som oftest svarer «ullsokker» når noen spør deg hva du ønsker deg til bursdagen din, men det er grenser for hvor mange ullsokker selv jeg trenger.

Tjern

Jeg kunne svart noe sånt teit som at jeg skulle ønske sommeren kunne fortsette litt til. Joda, jeg vet at det er inn å digge høst. Jeg digger den jo i og for seg selv. Men det er en bittersøt glede. Jeg elsker, elsker, elsker våren og sommerens mylder av liv og følelsen av frihet når jeg kan sykle både nært og fjernt eller padle på blanke vann.

Nå blir skogen mer stille for hver dag som går. Snart kommer isen på vannene, og snø vil etter hvert gjøre det vrient å komme seg rundt på sykkel. Og november? La oss heller prate om oktober.

Hund å tur

Oktober, der har du fin måned. Ser vi bort fra de jævlige hjortelusene, som falt tett som hagl fra skogen rundt oss og ned på kroppene våre mens vi jobbet oss opp mot kollen ved det lille skogstjernet, er det jevnt over ingen blodtørstige insekter som vil ha en bit av deg på denne tiden av året.

I oktober har det også blitt nok høst til at du har forsonet deg med at det er slutt på de lange sommerkveldene. Til gjengjeld kan du forlenge kvelden med din egen lille sirkel av lys og varme fra bålet. Og det var akkurat det vi gjorde mens vi samla opp på alt vi ikke hadde fått pratet om siden sist vi så hverandre.

Kos

Kanskje det var fordi jeg hadde nådd den alderen, der du svarer «ullsokker» når noen spør deg hva du ønsker deg til bursdagen din. Om det var ved bålet som flakket mellom de gamle trærne eller da vi lå i teltet og hørte perleugla kalle kort, det husker jeg ikke. I hvert fall hørte jeg plutselig meg selv si:

– Nå vet jeg hva jeg ønsker meg fra deg i bursdagsgave. Denne turen!

Bål

Jeg skjønner om du syns det var i overkanten sukkersøtt, men jeg mente det virkelig. Du kan definitivt få for mange ullsokker, men jeg skulle likt å se den som syns det kan bli for mange høstkvelder som denne.

Slik gjør du lavpunktet til et høydepunkt

Vintersolverv

Høst er bra. Et fyrverkeri av farger, frisk luft og bål, og mygg, knott og klegg har gitt seg for sesongen.

Gleden varer til november. Jeg hater november. Grått, vått og tåkete. Jeg forsøker å overbevise meg om at november byr på fint fotovær, for det er jo sant, grått er flott og stemningsfullt som bare pokker. Det holder bare ikke.

Det handler om lyset som sakte svinner, dag for dag, og en dag er det ikke bare en slitt metafor, men virkelighet, oppe i hodet. Bang! Novemberblues. Og akkurat som skogen rundt meg stopper opp og går i dvale, gjør jeg det samme, eller skulle i hvert fall ønske jeg kunne gjøre det samme, pakke meg inn i et ullteppe med en bok i hjørnet av sofaen, gå i hi, men jeg kan jo ikke det.

Så da starter i stedet Den store nedtellingen, den som skal løfte meg fram gjennom mørket og ut på den andre siden. November blir desember, og desember er sikkert bra, den, men det er særlig én dag i desember som stikker seg ut. Det handler om dagen før dagen før dagen. Eller, egentlig om natten før natten før natten. 21. desember. Vintersolverv. Årets lengste natt. Lavpunktet.

Med jevne mellomrom har vi gjort denne natten over alle netter til et av årets høydepunkter, pakket med oss sovepose, liggeunderlag og lykter, vandret inn mellom trærne til en lysning og tent bål, pakket oss inn i ullpledd, varmet mat, kokt kakao og kanskje fått et glimt av stjernene. Når vi legger oss denne kvelden, årets lengste kveld, da legger vi oss med forvisning om at neste dag, og dagen etter, og dagen etter dagen etter dagen, blir litt lengre, litt lysere, litt bedre.