Kongsbergs planlagte turistmagnet er et monument over grønnvasking

Helt siden barna våre var små, har jeg forsøkt å lære dem om natur og miljø. Om å ta bærekraftige valg. Men det jeg har lært dem, må ha vært feil.

Når jeg leser om planene for nærturområdet vårt i Gruveåsen i Kongsberg kommune, er det tydelig at jeg ikke har skjønt hva ordet bærekraft betyr. Kommunen, AS Parks og Statskog har nemlig planer om å utvikle det lokale skisenteret til et anlegg for internasjonal ski- og sykkelturisme midt i den nasjonalt verneverdige skogen i Gruveåsen. Og de kaller satsingen «bærekraftig utvikling».

Skogene rundt Kongsberg ble drevet svært hardt da gruveeventyret tok fart på starten av 1600-tallet, og Gruveåsen ser ut til å ha blitt snauet helt ned for omlag tre hundre år siden. Men så skjedde det noe spesielt. Siden har trærne i store deler av Gruveåsen nemlig fått vokse mer eller mindre uforstyrret og er i dag Kongsbergs viktigste nærturområde. Ja, i dag er det så mange kjempefuruer i den unike i skogen i Gruveåsen at du faktisk må til Femundstraktene eller Pasvik for å finne noe som likner.

Etter århundrer med rovhogst har bare noen få promille av den norske skogen naturverdier som det vi ser i Gruveåsen i dag. Derfor er skogen foreslått fredet mot hogst og utbygging som vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser om å ta vare på artsmangfoldet.

Kongsberg kommune, Statskog og AS Parks liker åpenbart en utfordring. I stedet for å legge tilrette for bærekraftig turisme utenfor det foreslåtte verneområdet, slik rapporten «Skånsom reiseutvikling i Gruveåsen» foreslår, vil de tvert imot gjøre det midt i området med nasjonalt viktige naturverdier. For som kommunen skriver til Statsforvalteren fordi de er bekymret for at et vern vil ødelegge de omfattende planene i den verneverdige skogen: «Natur og kulturminner utgjør selve substansen i det tilbudet og den destinasjonen aktørene ønsker å utvikle for rekreasjon, historieformidling og aktivitet».

Der jeg ser mosegrodde skogsrom du kan gjemme deg bort i, ser kommunen, AS Parks og Statskog «utviklingsrom». Jeg skulle ønske noen hos kommunen, AS Parks og Statskog kunne forklare meg og barna mine hvordan de skal utvikle de gamle kjempefuruene, hønsehaukens reir, blåbærlyngen, steinsoppen og tiurleikene. Hvordan vil de utvikle kongeørnens jaktmarker, bekkene og de gamle gaddene som står der som sølvskimrende skulpturer, eller alle de fine stedene du kan sette opp teltet eller tenne bål i høsttåka, langt unna veier, tette plantasjer og nakne hogstfelt?

Jeg lurer på om svaret er å finne i kommunens miljøsatsing Miljøfyrtårn, Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Stiftelsen Miljøfyrtårn jobber for å gjøre bærekraft «konkret og lønnsomt», som de skriver på sine nettsider.

Jeg har lett lenge etter Kongsbergs miljøfyrtårn. Jeg har lett i dammen som er fylt opp for å bygge dagligvarebutikk, den dammen som før huset de rødlistede storsalamandrene. Jeg har lett i Efteløt, der elvebredden ved Numedalslågen er ryddet for løvskog og fylt opp med digre sprengstein for å lage villakvarter.

Jeg har lett langs den tre kilometer lange ruta jentene og jeg pleide å gå gjennom skogen hjemmefra og til fisketjernet da de var små, den ruta som i dag er vekk, utradert da skogen ble snauet ned for å gi plass til hogstfelt, europaveien, næringspark, utvidelsen av motorcrossbanen, nye boligfelt og vannreservoar.

Jeg har lett der Statskog snauhogde naturstien i Funkelia, nederst i Gruveåsen. Jeg har lett der myrene har blitt gravd opp for å gi plass til boliger og næringsbygg. Ja, jeg har saumfart alle de enorme naturområdene som har gått tapt siden vi flyttet hit til byen for 17 år siden, men jeg har fortsatt ikke sett skyggen av tårnet.

Kanskje miljøfyrtårnet rett og slett ikke er bygd ennå? Kanskje kommunens store plan er å bygge miljøfyrtårnet sitt midt i vårt viktigste nærturområde, indrefileten til Kongsbergs turfolk, den nasjonalt verneverdige skogen på Gruveåsen?

Der kan tårnet stå som en turistmagnet rett ved siden av den planlagte skiheisen, snøkanonene, alpinløypa, parkeringsplassen, utleiehyttene, varmestua og sykkelløypene, et miljøfyrtårn som skal kunne ses helt fra Gardermoen. Hit kan begunstigede internasjonale turister med de rette bærekraftige holdningene transporteres med fly som går på biodrivstoff fra matfatet til fattigfolk fra sørlige himmelstrøk. Siden kan turistene fraktes til Kongsberg, der de skal bruke de bærekraftige pengene sine så det klinger grønt i kommunekassa.

Høyt oppe på toppen av Gruveåsen, der den nasjonalt verneverdige skogen en gang var, skal tårnet lyse opp og vise alle vordende grønnvaskere i landet hvordan vi kan gjøre bærekraft «konkret og lønnsomt», grønnvaskere som siden kan lære kunsten videre til sine barn. Slik kan vi bli en hel nasjon av grønnvaskere i et rent og pent og striglet land med parkeringsplasser og plantasjer, heisanlegg og hogstfelt rensket for besværlig natur som stikker kjepper i hjulene for bærekraften vår.

13 kommentarer til «Kongsbergs planlagte turistmagnet er et monument over grønnvasking»

  1. Fantastisk. Veldig givende å lese denne godt formulerte og svært presise beskrivelse av kommunen og samfunnet vi lever i.

    1. Tusen takk for det, Erlend, det var hyggelig å høre. En ting er AS Parks, men jeg er kort og godt sjokkert over at kommunen med Statskog på laget jobber mot vernet for å kunne drive skogsdrift og bygge ut området til en slags aktivitetspark der. Vi snakker om indrefileten i Kongsbergs viktigste nærturområde med nasjonale naturverdier. I tillegg har de frekkheten til å kalle dette bærekraftig utvikling.

  2. Veldig bra innlegg! Har du vurdert å sende det inn til Laagendalsposten som leserbrev? Selv kom jeg tilfeldig over det da det ble delt i en gruppe jeg er medlem i på Facebook. Det er mange i Kongsberg-samfunnet som hadde hatt behov for å lese det, så tror det hadde gjort seg i lokalavisa!

  3. Slik blir det når det settes likhetstegn mellom attraktivitet og vekst. Det er rimelig enkelt og problemfritt å bevare dette område og holde aktiviteter på dagens nivå. Vi ser i tillegg at områder med mye myr må vike for industripark og vei. De må gjerne slå av lysene i rådhuset på kvelden, men å kalle seg en miljøbevisst kommune er mild sagt en stor overdrivelse.

    1. Ja, kommunen har et litt merkelig forhold til ordet «bærekraft». Det er sikkert noen som mener jeg er en «lyseslukker» med tanke å all den planlagte aktiviteten, men selv om jeg ikke er personlig tilhenger av mer hyttebygging og annen utbygging i Gruveåsen, er det masser av arealer utenfor det planlagte reservatet som kan benyttes i tråd med rapporten «Skånsomt reiseliv i Gruveåsen». Kommunen villeder når de setter vern på den ene siden og utvikling og ivaretaking av kulturminnene på den andre siden opp mot hverandre.

  4. Dette innlegget er en total forvrengning av det faktiske forhold.
    Kommunen ønsker å opprettholdes området kaldt Gruveåsen som det vernede Kulturlandskap etter kulturminneloven. Ikke at dette innlemmes i utvidelsen av Barmen Naturreservat. I dette området er det ekstremt mange kulturminner som krever et aktivt kulturminnevern, noe som ikke er forenlig med et naturreservat. Ved siden av er dette området også det største og mest brukte friluftsområde for beboerne i byen. Med den utvidelsen av Barmen og vedtektene der, blir dette ødelagt for bruk slik den blir benyttet i dag, til Stisykling, teltturer, ridning, bålbrenning osv. Det er ingen fare for at området vil bli bygget ut til hytteområde ! Hvor har artikkelforfatter dette fra ? Det området det prates og klages på hytteutbygging ligger godt utenfor det vernede kulturlandskapet, det ligger ikke i gruveåsen, men ved siden av skisentret og har vært regulert til hytter i mange tiår. og hyttene er allerede bygget. det gjenstår noen få som ikke er satt opp.

    1. Hei Geir. Hyttebyggingen du refererer til vil ganske visst per i dag ikke foregå i selve det foreslåtte utvidelsesområdet for skogvern, men er en del av den samlede belastningen. Når den nedre delen av Gruveåsen bygges ut med hytter, mister befolkningen områder til nærfriluftsliv. Naturreservatet vil ikke være til hinder for vedlikehold av kulturminnene. Tvertimot understreker Klima- og miljødepartementet det motsatte: «Klima- og miljødepartementet legger til grunn at ved et eventuelt utvidet vern må kulturmiljøets verneverdier kunne ivaretas like godt som i dag, og skjøtselen må kunne foregå på en rasjonell måte.» Det er hentet fra statsforvalteren i Oslo og Viken (https://www.statsforvalteren.no/contentassets/ff26c96a3bc84931bddf5dcc8fffd940/faktaark-190320.pdf). At det skal bli slutt på stisykling, teltturer og bålbrenning stemmer ikke. Jeg lever fulltid av å skrive og holde foredrag om natur, miljø og friluftsliv og kjenner godt til forskrifter for vern rundt omkring. Faktisk oppsøker jeg aktivt verneområder når jeg skal på tur. Sykling har inntil nylig ofte blitt forbudt ved opprettelsen av naturreservater, men der er det en endring på gang etter påtrykk fra regjeringen. Utvidelsen av reservatet Kolknuten er et eksempel på dette. I §5 står det «Utenom eksisterende stier og traktorveier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.» Det betyr at det er lov å sykle på de stiene som allerede er etablert i reservatet. I og med at utvidelsen av Barmen ligger i et område som er mye brukt til friluftsliv, er det (selvsagt) tatt høyde for dette i arbeidet med verneplanene. Følgende er hentet fra samme dokument som over: «Utredningsområdet ligger tett inntil skibakkene i Funkelia og på areal videre vestover. Denne åsen er mye brukt til friluftsliv både av lokalbefolkningen og tilreisende. Området brukes til turer til fots, på ski og med sykkel. Ved et eventuelt vern skal det fortsatt kunne brukes til friluftsliv, jakt, fiske og plukking av bær og sopp. Stier og skiløyper vil kunne skiltes, vedlikeholdes og prepareres. Større arrangementer vil være søknadspliktige, og normalt vil det bli gitt tillatelse dersom arrangementet ikke medfører fare for skade på verneverdiene.» Jeg tror mange turgåere i Kongsberg heller vil se 300 år gamle kjempefuruer sammen med flotte gruveminner i lysninger i skogen enn hogstfeltene og monokulturene til Statskog. Planene som AS Parks og Kongsberg kommune med Statskog på laget nå driver lobbyvirksomhet går mye lenger enn det som framkom i rapporten «Bærekraftigt reiseliv i Gruveåsen» fra Mimir. Å påstå at dette er bærekraftig er rett og slett frekt. Jeg har ikke tid til å diskutere mer i dag, men tar gjerne tråden opp senere om det er noe som er uklart. Mvh Mikkel

  5. Dette innlegget traff spikeren midt på hodet. Er et paradoks hvordan begrepet «bærekraftig» til syvende og sist bare handler om litt mindre forurensede forbruk. Eksempelvis: Pumpe opp olje = Ikke bærekraftig. Flatehogst av gammelskog for biobrensel = bærekraftig.

  6. Bra Mikkel! Et helt nødvendig mottrykk mot de «utviklende» krefter, der ethvert nytt «fremskritt» i form av krav om «utvikling», eller en reservasjon i forhold til FREMTIDIG POTENSIALE for «utvikling» alltid er på bekostning av våre alltid tapende naturverdier.
    Ift fredningen Nye Barmen burde jo optimalt naturfredningsgrensen vært trukket øst for Underbergstollen, en slags Markagrensen som i Oslo.
    Det holder jo ikke med Kulturfredning av gruveinstallasjonene i deres fredningsområde. Jfr slalomanleggene og deres gjenmuring av gruvesjakter, eks. div Trefoldighet-sjakter og andre nede i traseen , og alt annet skrap videre oppover. Prosjektet trumfet fredningen, og ønsket om «Utvikling» er visst greit,selvom det involverer en sjakt, stoll, kjerrat eller liknende. Nå gjelder det hele naturen i Åsen. Den smule natur som måtte ha innhentet seg etter 500 år med vandalisering, står på spill. Ikke rart «Utviklerne» er fortvilet, det kan bremse deres potensialer.
    Jeg elsker dine drepende sarkasmer ift kommunens natur-festtaler og de reelle forhold der praksis vises.
    Miljøfyrtårn – skulle det være noe a’la det 12-etasjes hotellet som utvikleren Burchard ønsker å bygge helt nord i Nordmarka, på Bislingflaka, synlig fra Tryvann 50 km lenger syd?
    Ja, Kongsberg skal utvikles. Men hvem står bak «Utviklingen». Det har sikkert gått i glemmeboka, men verd å minnes på: Canadiske gruvekrefter, Dalradian Resources, ønsker å pløye gjennom åsene rundt Kongsberg, de har «sikret» seg «rettigheter» kilometervis, både nordover og sydover. Sølv, forståss, og gull, som er det nye mantraet… Deres norske representant er Bernt Stilluf Karlsen, tidligere styreleder i den moderne organiseringen (New Public Management) av Oslo Havnevesen, nå HAV. Han var medlem av Venstre i Oslo, som var med i Høyres byregjering på den tiden. Han greide å få Venstre til å presse Høyre, mot deres vilje, til å godta leie av en vassfyllt «tomt» i Bjørvika til bygging av skandalebygget Lambda, Munchmuseet i Bjørvika. Pass på ham. Han har MÆKTIE VENNA og kan kjapt endre mer av Kongsbergs omegn enn man i dagens drømmetilværelse kan forestille seg.. Pytt, sykkeltraseer… Men i mellomtiden- Kjemp for alt hva du har kjært..!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.