Er NRK og vi andre utsatt for statsfinansiert villedning om skog?

Det har vært en del snakk om ukultur i Olje- og energidepartementet. Onsdag 24. februar ble NRK P2 Studio 2 offer for det som framstår som ukultur i norsk skogforvaltning.

Ifølge Artsdatabanken er skogbruk den største enkelttrusselen mot artsmangfoldet i Norge. Hele 87 % av de 1122 skoglevende artene på rødlista er truet av skogbruk. Da skulle en jo tro at NRKs programleder hadde rett i at det var gode nyheter når Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kjøper spalteplass på forskning.no for å fortelle oss at det blir mer gammelskog?

Et makabert eksempel

I 2018 hadde jeg gleden av å prate om skog på nettopp P2 i radioprogrammet Sommer i P2. Der brukte jeg en halvtime på å forklare hvorfor mer gammelskog i seg selv ikke friskmelder den norske skogen.

Vi har ikke en halvtime. La oss heller forsøke oss med et makabert, men enkelt eksempel. Forestill deg at vi har ti katter. De neste årene tar vi livet av én katt hvert år. Etter sju år er det tre katter igjen. De som er igjen har selvsagt vokst seg eldre i de sju årene som har gått. Det er bra. Men vi har altså bare igjen tre katter. Og neste år har vi bare to.

Hva har dette med skog å gjøre? Jo, følg med nå. NIBIO kom med en annen rapport i fjor. Den kjøpte de ikke spalteplass til på forskning.no. Den handler om hvordan stadig mer av den norske skogen flatehogges. Dermed blir det mindre og mindre skog igjen som aldri har vært flatehogd.

Fram til 2016 var 70 % av skogen flatehogd. Med dagens tempo kan nærmere 80 % av skogen ha blitt flatehogd om 10 år. Om 20–25 år? Da kan det meste være flatehogd om vi ser bort fra det ørlille som er vernet, eller satt av som knøttsmå nøkkelbiotoper på i gjennomsnitt én hektar.

Ny og gammel gammelskog

Inntil for hundre år siden hogde man overalt. I dag får skog som ennå ikke er flatehogd med hogstmaskiner stå i fred og vokse seg eldre, litt som kattene våre. En dag er skogen kanskje gammel nok til å falle innunder NIBIOs definisjon for gammelskog, som er 80–156 år avhengig av vekstforhold og treslag. Denne skogen får det altså bedre på tross av skogbruket, ikke på grunn av, slik Landbrukdsdirektoratet og skognæringen framstiller det.

Vi kan kalle denne skogen «ny gammelskog». Det er selvsagt bra at det blir mer ny gammelskog. Men det er to skår i gleden som NIBIO valgte å ikke skrive om på forskning.no. Dels mangler slik «ny gammelskog» ofte gamle og grove nok levende og døde trær til at mange av de truete artene trives der. Dersom skogen får stå i fred, kan den likevel potensielt bli et egnet levested med tiden. Altså hvis den får stå i fred. For utfordring nummer to er nettopp det NIBIO ikke fortalte om, nemlig at flateskogbruket år for år brer seg til stadig nye arealer. Dermed vil også store deler av den «nye gammelskogen» på sikt bli hogd om utviklingen får fortsette.

Men det er mer. For hundre år siden var skogene våre mange steder svært glisne etter århundrer med hogst. Til forskjell fra dagens hogst stod det likevel de fleste steder faktisk igjen trær. Og, viktigst, en del av skogen var etter forholdene beskjedent påvirket. Det er primært her vi i dag finner de største naturverdiene, ikke minst i lavlandet. La oss kalle denne skogen for «den gamle gammelskogen».

Ground zero

Henger du fortsatt med? Det blir altså mer «ny gammelskog», primært i lavproduktive, høytliggende områder, mens «den gamle gammelskogen» i de produktive skogsområdene i lavlandet fortsatt hogges.

Ved flatehogst fjernes så å si alle trærne og etterlater bakken som et slags «ground zero», der livet må begynne helt forfra. En stor del av artene på rødlista er truet av skogbruk fordi det tar flere hundre år å danne de levestedene de trenger, for eksempel grove, gamle trær eller grov død ved, som det er rikelig av i ordentlig gammel gammelskog.

Når skog i dag hogges etter 80–120 år, skjønner de fleste at disse artene sliter i industriskogene. Å sette igjen spredte enkelttrær eller kantsoner mot vassdrag, slik miljøsertifiseringen krever, skaper ikke egnede levesteder for flertallet av de truete skoglevende artene.

Myndighetenes smutthull

I dag snauhogges det selv internasjonalt verneverdig «gammel gammelskog» der flere av disse artene har sine siste viktige tilholdssteder. Det skjer fordi myndighetene har laget et smutthull i næringens miljøsertifisering som gjør at de kan omgå og ignorere selv internasjonale naturverdier og flatehogge slik skog. Tømmeret selges som statssubsidiert miljøsertifisert tømmer under parolen «det grønne skiftet».

Skogbrukets negative påvirkning på artsmangfoldet er så allment etablert kunnskap i forskningsverdenen nasjonalt og internasjonalt at det er pensum for førsteårsstudenter på høyere utdanning. Så kan vi lure på hvorfor NIBIO med jevne mellomrom kjøper spalteplass hos forskning.no med ensidige solskinnshistorier om skog, eller hvorfor Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet i praksis kun tufter skogforvaltningen på NIBIO.

Stikkordet er det som framstår som en ukultur, en ukultur Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi pekte på allerede i 2004, men siden har unnlatt å følge opp. Det er på tide å brette opp ermene.

7 kommentarer til «Er NRK og vi andre utsatt for statsfinansiert villedning om skog?»

  1. Bra, veldig bra, synes du skal forsøke å sende den inn til http://www.forskning.no som en kommentar til NIBIO sin «artikkel». Hvis det ikke går så forsøk å få med norske og svenske skogøkologer som kan stå inne for din artikkel og press på for å få den med som kommentar. Gjør mest mulig for å få den synlig.

    1. Tusen takk for tilbakemelding, Bjørn Petter. Jeg skal forsøke å nå bredere ut, men tror nok det skal kraftigere skyts til. Dette har vært tatt opp i en årrekke, men så lenge ingen av kontrollinstitusjonene reagerer på det som minner om et samrøre, tror jeg ikke det skjer noe videre. Dette burde vært en sak for Riksrevisjonen, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, Forbrukertilsynet og Økokrim.

      1. Hei Mikkel, klart du må prøve å følge opp i forskning.no., klart det hjelper. Svaret ditt vil i seg selv provosere næringa som får redusert effekt av betal-infoen sin, og resten av verden må bare få nye og nye påminnelser!

        1. Takk for tilliten, Christian 🙂 Jeg prøver i noen andre kanaler først. Innlegget er vel kanskje litt for skarpt til at det passer inn hos forskning.no.

      2. Hei!
        Forsøk i de organer du nevner da i tillegg. Eller noen av dem. Norsk skogbruks såkalte miljøvennlighet er århundrets miljøbløff. Prøv å få med noen forskere, først og fremst skogøkologer, men det kan også f.eks. være skogmykologer, eller noen andre som jobber med biomangfold i skog. Og så er jo det latterlig det lille beinet som landbruksdep nå har lagt ut med høringen om endring av skogbruksloven med forbud mot grøfterensk i ikke produktiv skog. Hvor mye areal dreier dette seg om. Ja kanskje dette er et nanomilimeterskritt i riktig retning. Eller så er det tåkelegging i forhold til andre forhold som at norsk skogbruk ikke er så klimavennlig som de sier de er.

        1. Jeg har allerede prøvd i et par år med en en hel drøss med kronikker og leserinnlegg og en bokutgivelse om temaet med et rikholdig utvalg kilder. I den posisjonen jeg har som frilansjournalist kan jeg ikke gjøre så mye annet enn å videreformidle kunnskap 🙂

  2. Du er ikke den eneste som lar seg forbløffe av NIBIO og hva de formidler av kunnskap. Og som du sier, de har kunnskapen og den er veletablert. Men allikevel, presentasjonen av forskningen virker formålstjenlig og partisk.

Legg igjen en kommentar til Christian Børs Lind Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.