Kommentar
Skriv en kommentar

Takk, Trump!

I går satt jeg som så mange andre og håpet til det siste at Trump bare hadde holdt verden for narr. At all hans snakk om å trekke seg fra Paris-avtalen bare var et narsissistisk spill for galleriet, og at han nå ville tre fram som en statsmann og ta globalt ansvar. Den gang ei. Tomme tønner rumler mest, sier man. I går rumlet det godt da Trump med tvilsomme argumenter forsvarte hans kortsiktige beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen mens barna våre så på ham med vanntro øyne.

Først ble jeg skuffet. Så ble jeg forbanna. Men i dag? I dag er jeg glad. Ikke fordi Trump i går mest sannsynlig utførte et av tidenes største politiske selvmål på direktesendt TV. Nei, jeg er glad fordi dette mest av alt var en test. Ikke en test av Trump, for han blir antakelig bare en parentes i internasjonal politikk, ikke minst nå som han så tydelig parkerer seg selv på et blindt sidespor. Nei, dette ble en slags lakmustest på Paris-avtalen. Og da er det fantastisk å oppleve at statsledere og politikere verden over forsvarer Paris-avtalen og uttrykker skuffelse og fordømming over Trumps bakstreverske, navlepillende avgjørelse. Hvem ville trodd det for bare noen få år siden? Det viser at internasjonalt diplomati og samarbeid nytter. Det viser at det er håp. Mer enn noensinne. Derfor er dagen i dag en gledens dag. Og derfor sier jeg takk. Takk, Trump. Takk, og farvel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *