Siste nytt
Kategori inspirasjon
Kategori debatt

Ny bok

Jeg var hverken polfarer eller fjellklatrer da jeg bestemte meg for å skrive om natur og friluftsliv. Der polfarere fikk frostskader på tærne av å kjempe gjennom isødet, mens kvikksølvet gjemte seg helt i bunnen av termometeret, fikk jeg frostskader på tærne fordi jeg fortsatte å sykle til jobben i joggesko litt for langt ut i vinterhalvåret. Der fjellklatrere med dødsforakt klatret uten sikring opp drabelige fjell, fikk jeg skjelven, dinglende seks–syv meter opp i den lokale klatreveggen. Der eventyrerne satt fast i bresprekker, satt jeg fast i hverdagen. 

Men det gjorde ingenting, for det var akkurat der barna våre også var. Barn er ikke opptatt av å telle høydemeter eller antall tilbakelagte kilometer. De er opptatt av å finne et godt klatretre, plukke blomster, ta en frosk varsomt opp i hånden, bade nakne, base i snøen, tøyse i teltet og få lov til å være sammen med mamma og pappa en hel dag, en hel helg, ja, kanskje en hel uke, helt for seg selv.

Fra «UT. Kunsten å leve et enkelt og eventyrlig liv uten å ta knekken på kloden»

I boka UT møter du en familie på fire som bestemmer seg for å dra Norge på tvers fire ganger – på sykkel, til vanns, til fots og på ski. De pakker med seg det aller mest nødvendige, fyller sekken med mat, kutter navlestrengen til hverdagslivet og lever som vagabonder. Ikke for alltid, men lenge nok til at reisens iboende logikk for en stund blir normalen. Lenge nok til at spørsmålene om oss selv og samfunnet vi lever i melder seg. Er det vår egen biologi som gjør det så vanskelig å leve bærekraftig? Og er det likevel nettopp vår biologiske arv som redder oss ut av miljøkrisen?

Jordas bæreevne har vært overskredet siden 1970-tallet, og rovdriften øker stadig. Dersom hele jordas befolkning hadde hatt et levevis som oss nordmenn, ville vi trengt bortimot tre og en halv jordkloder for å bære forbruket. Vi må med andre ord legge om livsstilen markant. Det høres kjedelig ut, men behøver det egentlig å være det? 

I boka smelter friluftsliv, biologi, psykologi og filosofi sammen til en inspirerende kjærlighetserklæring til det enkle livet. En egen faktadel gir deg nyttige tips til kunsten å dra på langtur og leve et enkelt og eventyrlig liv – uten å ta knekken på kloden.

Skogen vi glemte

I dag presenteres ensformige granplantasjer på sosiale medier med emneknagger som #urskog og #gammelskog. I reklamekampanjer dukker det opp bilder av smilende mennesker som telter i tette, livløse granplantasjer. Har den ordentlige gammelskogen blitt så sjelden at vi ikke lenger vet hvordan den ser ut?

I skogens dype, stille ro

Hvordan står det egentlig til med skogen i Norge, og hva kan skje med den og alle artene som lever i den hvis vi ikke snart endrer kurs? Hva skal vi i det hele tatt med alle disse artene?

Bli med inn mellom trærne og hør mer om bredhodekamelhalsflua, om storporet flammekjuke og om forbindelsen mellom meslingvaksine, vaskepulver, ferieturen til et sveitsisk par på Norgesbesøk sommeren 1969 og truete arter i skogen.

Sagt om boka:

Eg kan nesten ikkje få understreket tydelig nok hvor viktig det er for framtida vår at politikere, forvaltere, skogeiere, naturvernere, lærere og alle med så mykje som et snev av interesse for og glede av natur og friluftsliv leser denne boka. Mikkel Soya Bølstad treffer så det synger i en tematikk som er den største og mest omfattende i norsk forvaltning/naturvern. Mens skogbruket av egeninteresse legger innsats i å gjøre materien vanskelig og utilgjengelig, klarer Mikkel her å dra leseren med inn i skogen med sin rolige og malende fortellerform. Her blir man belært uten at det kjennes belærende.

Du kan lese mer om boka og kjøpe den her.

Collage skog